Hva er en drevprøve?
– Hvorfor stresse med jaktprøver, jeg vet jo at bikkja jager?
Ja det er selvsagt ingen plikt å stille bikkja på jaktprøve, eller drevprøve som det helst kalles for drivende hunder, men har du tenkt å holde på med en jakthundrase så er det fint om hunden viser hva den er god for på prøver. De fleste vil ha mer enn hundeeiers ord på at opphavet til valpene jager bra. Dessuten er det artig og spennende!
Drevprøver er i likhet med utstillinger et redskap i avlen av en rase. Man får en uhildet oppfatning av hvordan hunden fungerer på jakt, hvilke egenskaper den har, sterke og svake sider. Og så får man et offisielt papir på det. Drevprøvene skal bidra til å utvikle rasene i positiv retning.
Drevprøver kan også ses på med et sportslig konkurranseinstinkt, der man får prøvd bikkja si mot andre hunder i samme og andre raser. Dette gjelder fortrinnsvis på ordinærprøver hvor man kårer den beste hunden uansett rase, men også om tittelen “Årets Drevhund” for hver enkelt rase, alle prøver sett under ett.
Forskjellen på bevegelig og ordinær prøve
Regelverket man dømmer etter er akkurat det samme, og premieringene like mye verdt.
Bevegelig prøve er “bevegelig” på kalenderen, og kan avholdes når som helst og hvor som helst i landet i løpet av prøvesesongen. Da er man gjerne bare en hund, en dommer og en hundefører i skogen, på nærmere avtalt tid og sted.
For de bevegelige prøvene er ikke premieringen offisiell (bare en innstilling) før dommerkollegiet samles i januar hvert år for å gå gjennom hele foregående prøvesesong. Dommerkollegiets jobb er å kvalitetssikre bedømmelsene.
Hunder som tidligere har oppnådd tre 1. premier og hunder som er jaktchampioner kan ikke stille på bevegelig prøve. Det er ingen begrensning på hvor mange bevegelige prøver man kan starte på, inntil premieringene er gjort offisielle i dommerkollegiet.
Ordinærprøver er såkalt samlede prøver som er terminfestet innenfor et kort tidsrom (noen dager), og man har plass til så mange hunder/starter som terrengene tilsier, eller arrangøren tillater.
På ordinærprøver er det et dommerkollegium som utgjøres av samtlige dommere til stede med NKK-representant og en prøveleder, dermed kan prøveresultatene fastsettes og bli offisielle der og da.
Ordinærprøver er internasjonale prøver der man kan velge å tildele CACIT om arrangøren ønsker å ha CACIT på prøven, det vil si internasjonalt drevcertifikat til hunder som oppnår drevcert, dersom dommer innstiller til det og kollegiet godkjenner det. Man kårer også prøvens beste hund på ordinærprøver.
Prøvesesong og minimumskrav
Prøvesesongen til Norsk Bassetklubb strekker seg normalt fra og med 1. september til ca 20. desember. Sjekk terminlistene på NKK sine hjemmesider.
Hunden må være minst 9 måneder gammel og være premiert på utstilling for å kunne stille på drevprøve. Viser også her til drevprøvereglene for utfyllende informasjon.
Bedømming
Detaljer om bedømming finnes i Drevprøvereglene for bassetrasene, men her er noen viktige punkter:
Basset skal prøves i minst tre timer, max fire timer i terrenget.
For å tilfredsstille kravet til førstepremie på rådyr, hjort og rev kreves vanligvis 60 minutter los, på hare og kanin vanligvis 45 minutter los. Samt nok egenskapspoeng til å oppfylle kravet.
Lostider:
Hare og kanin Rev, rådyr og hjort
Drevcert: 45 min. 60 min.
- premie: 45 min. 60 min.
- premie: 30 min. 45 min.
- premie: 20 min. 30 min.
Unntaket er Grand Basset Griffon Vendeen, som bare får prøves på losdyrene hare, rev og kanin. For GBGV må det oppnås 60 minutter lostid for førstepremie, 45 minutter for andrepremie og 30 minutter for tredjepremie.
(Det finnes alternativer til lostid, se drevprøvereglene)
Det er 10 momenter dommeren vil bedømme i tillegg til lostid:
- Søket
- Arbeid på fot/evne til å reise vilt
- Drevsikkerhet
- Drevmåte/drevfart
- Arbeid på tap
- Losmål/hørbarhet
- Losføring/Nyansering
- Samarbeide
- Lydighet
- Jaktlyst/energi/kondisjon
Egenskapspoeng (Ep) for hvert moment:
6 poeng = Utmerket
5 poeng = Meget godt
4 poeng = Godt
3 poeng = Godtagbart
2 poeng = Dårlig (N) (nedsatt premiegrad, hunden kan ikke få 1. premie)
1 poeng = Graverende feil (G) (prøven avbrytes)
Maks oppnåelig poengsum er da 60 poeng for de 10 momentene.
For å oppnå 1. premie kreves det i tillegg til oppfylt lostid minst 42 poeng (drevcert 52 poeng), og ingen N, det vil si ingen 2-poengere.
Premiegrader:
- premie med drevcert Minimum 52 poeng
1. premie minimum 42 poeng
2. premie minimum 36 poeng
3. premie minimum 30 poeng
0. premie oppfyller ikke kravene til premiering
Etter endt prøve vil dommeren summere poengene sine og kan gi deg en innstilling til premiegrad, som blir offisiell når dommerkollegiet har gått gjennom prøveresultatene.
Koder
I tillegg til egenskapspoeng (Ep) så kan det ved noen av momentene være oppgitt koder som dommeren fører inn. Hva disse kodene betyr kan du finne i drevprøvereglene, men de angir litt nærmere hvilke egenskaper hunden har, for eksempel om den har lyst losmål, grovt losmål, hvordan den søker, jobber på tap, med mer. Det er nyttig tilleggsinformasjon.
Jaktchampionat NJ(D)CH
Bassetrasene må ha tre 1. premier på drevprøve under tre forskjellige dommere, samt minst to Good på utstilling etter fylte to år med forskjellige dommere, oppnådd i et av de nordiske land, for å bli Norsk Jaktchampion.
En norsk hund kan gjerne gå til svensk jaktchampionat først, da kreves det bare én førstepremie i Norge for å bli NJ(D)CH (D i parentes står for Drev). Likeledes; en norsk jaktchampion trenger bare én førstepremie i Sverige for å bli svensk jaktchampion i tillegg. Mer om dette finner du i championatreglene til NKK.
Er hunden moden for drevprøve?
Hvis hunden din sist sesong, eller i løpet av treningstida fra 21. august samme år, jager/loser regelmessig en time, så kan du etter egen vurdering melde på drevprøve. Her har folk ulike krav til sin egen hund, og det er selvsagt fullt tillatt å melde på til drevprøve uansett. Det er viktig at hunden er i bra kondisjon, da presterer de bedre på alle plan.
Hvordan foregår drevprøven?
Drevprøver skal ligne mest mulig en vanlig jakt, bare at man ikke bærer våpen (det er ikke forbudt å skyte losdyret dersom man bedriver lovlig jakt, men det er ikke vanlig å gjøre det). Man melder på til den i Norsk Bassetklubb som er ansvarlig for påmeldingene, aldri direkte til dommer. Man får tildelt dommer og terreng av klubben. Dommer har med seg en skogsprotokoll hvor vedkommende gjør sine notater og skriver egenskapspoeng og koder for de ulike momentene hunden vurderes i. Dette renskrives senere i en drevprotokoll.
Dommer, hund og hundefører reiser ut til terrenget, og prøven starter når hunden slippes. Da har man minimum 3 timer og maksimum 4 timer til å gjennomføre bedømmelsen, dog skal tid hvor hunden er koblet legges til prøvetiden. Til å begynne med kan hundefører gjerne bestemme hvor han/hun vil gå med hunden. Dette samsnakker man gjerne om, det er helt greit å ha en dialog med dommeren.
Moment 1, søket: Man lar hunden søke ut, beveger seg kanskje sakte med hunden, til den finner en “fot” eller reiser vilt. Hunden skal kunne søke ut målbevisst og energisk på egenhånd. Metoden den søker ut med, og passe vidde på søket, er viktigere enn farta i selve søket.
TIPS: Ikke slipp hunden rett på sett dyr eller foten av denne, da dommeren ikke får sett noe særlig til søket da. Hunden skal reise viltet på egenhånd.
Moment 2, arbeid på fot: Når hunden har funnet en fot skal den følge denne målbevisst til viltet reises. Det er viktig å huske at hunden skal kunne reise viltet selv (at det ikke er hundefører/dommer som støkker ut viltet) for å kunne premieres. Noen hunder “støter” på foten, dvs de tar noen bjeff, og dette forteller oss at de sannsynligvis har funnet spor etter vilt. Hvis en hund støter moderat på foten så kan man få et mykere uttak uten å støkke rådyr eller hjort med et plutselig beskrik (gauling fra bikkja) i uttaket. Ett og annet bjeff i skogen betyr med andre ord ikke nødvendigvis at det er los, det er ikke los før viltet er på beina framfor hunden, og det skal man altså høre forskjell på. Losliknende støting på fot og i tap er ikke ønskelig.
Når uttaket er et faktum og losen er i gang, så er det gjerne dommeren som skal bestemme hvordan man videre beveger seg i terrenget, men en dialog om dette er tillatt og vanlig.
TIPS: Ikke stress med å stille innpå losen for å komme nærmest mulig. Hold grei avstand slik at losdyret ikke støkkes eller får været av folk. Hører og ser dommeren det han/hun trenger på passe avstand, så er det størst sjanse for at losen går uforstyrret.
Moment 3, drevsikkerhet: Dommeren vurderer i losens gang drevsikkerheten til hunden, det vil si hvor jevnt og flytende losen går, og hvor god kontakt hunden har med losdyret. Hakkete drev med stadige tap skal det trekkes for, dog bedømmes drev på hare mildere. Lengre omjag og baksporjag (baklengs på sporet) er graverende feil.
Moment 4, drevmåte/fart: Drevmåten bedømmes ut i fra hvor flink/nøye hunden er til å følge sporet etter drevdyret, og i hvilken fart hunden driver. Farten skal være passelig; ikke for rask og ikke for langsom. En hund som driver raskt kan “løpe seg av strengen”, og det er ikke ønskelig, det kan medføre hyppige småtap. I tillegg vil en for rask hund kunne presse losdyret ut av området, noe vi heller ikke ønsker i en jaktsituasjon.
Moment 5, Arbeid på tap: Dommeren noterer seg tidspunktet når losen starter, blir det eventuelle tap hvor hunden mister dyret så stoppes tidtagingen. Tap på mindre enn 5 minutter regnes inn i lostiden, det vi kaller ikke-noterbare tap. Tapsarbeidet vurderes etter hvor flink hunden er til å finne igjen luktstrengen etter drevdyret, og hvor iherdig den jobber på tapet, ved for eksempel å ringe rundt tapet til den finner igjen luktstrengen etter dyret. Finner den igjen strengen og losen fortsetter, så starter dommeren klokka igjen. Hvis hunden ikke jobber på tapet men kommer rett inn med en gang, så er det ikke bra tapsarbeid.
TIPS: Snakk pent om og til bikkja di, vær optimist. Overdreven skryt eller kjefting på bikkja er negativt, og man må aldri snakke negativt om andre bikkjer, hundefolk eller dommere!
Moment 6, Mål/hørbarhet: Losmålet skal være godt hørbart og klangfullt, dobbeltmål og flertonig mål er en fortjeneste. De aller fleste hunder er nokså enstonige; de har tilnærmet samme mål under hele losen. Høres bikkja dårlig, for eksempel ved klangløst grovt losmål, så er det ofte dårlig hørbart og det kan trekkes for det.
Moment 7, losføring/nyansering: Man skal kunne følge losens gang ved å høre på hunden hvor nært den er drevdyret. Er hunden langt bak bør losføringa være mer glissen; er den tett på drevdyret så er losen gjerne hissigere og hyppigere. Støting på fot eller tap skal lett skjelnes fra losen. Villedende løshet eller tranghet hvor man ikke kan lese av lyden hvordan jaget går, eller om bikkja har noe framfor seg i det hele tatt, er graverende feil.
Moment 8, samarbeid: Hundens samarbeid med hundefører blir også vurdert. Under søket, hvis ikke hunden raskt får ut dyr, skal hunden ha jevnlig kontakt med hundefører (stemple innom). Når hunden har avsluttet drevet, eller legger av på tapet, så skal hunden selv oppsøke hundefører.
Moment 9, lydighet: Dette er kanskje noe mange hundeførere gruer for under drevprøve. Normalt skal hunden la seg innkalle når den har kontakt med fører. Lar hunden seg ikke koble så er det graverende feil. Når dommeren gir beskjed om at hunden kan kobles, så er det hundeførers jobb å innen rimelig tid få koblet hunden.
TIPS: Er hunden 2 kilometer unna på det aktuelle tidspunktet så kan man selvsagt vente med å kalle på hunden til man er godt innenfor hørevidde. Det er lov å foreslå dette for dommer. Når du først har startet innkallingen, så bedømmes lydigheten!
Moment 10, jaktlyst/energi/kondisjon: Hunden skal arbeide med lyst og energi under hele prøvetiden. Dommeren vil ofte vurdere hundens allmentilstand etter endt drevprøve, om bikkja er sliten, og ser på poter og underside. Normalt skal ikke hunden ha vesentlige skader etter en firetimers drevprøve. Hunden skal ha såpass jaktlyst, energi og kondisjon at den villig søker ut på nytt etter avsluttet 1. premiedrev, ellers kan det utelukke fra førstepremie. Vil ikke hunden jage viltet, så er det graverende feil.
Påvising av losdyr
Dommer, dommerkandidat eller dommers medhjelper (kjentmann) skal kunne påvise hva slags losdyr det er for å kunne gi premiering, enten ved å ha sett losdyret, eller påvise det med sikre sportegn. Det hjelper ikke om hundefører mener han/hun har sett noe… Så her er det alltid et usikkerhetsmoment. Det går som regel godt!
Ansvar
Eieren og den som disponerer hunden (hundefører) er ansvarlig for enhver skade hunden forvolder. Alle hunder skal føres i bånd når de ikke er under bedømmelse.
Med andre ord: Dommer eller arrangør er aldri ansvarlig om hunden skulle jage sau eller annet bufé, eller opptre aggressivt overfor mennesker eller andre hunder. Hunder som opptrer slik blir utestengt eller avvises fra prøven, eller prøven avbrytes og hunden diskvalifiseres.
Disiplinærforhold og klager
Dommeren må ikke klandres for sine avgjørelser i noe fora, herunder sosiale medier og så videre. Vurderinger/bedømmelse som regelverket overlater til dommerens skjønn kan ikke påklages. Mer om klager, hvis man mener hunden er feil bedømt i forhold til regelverket, finnes i drevprøvereglene.
– – – – – – – – – – – – – – – – –
Var dette skremmende?
Håper ikke det! Gjør det du vanligvis gjør når du jakter eller trener med hunden, og rett deg ellers etter dommers anvisninger, så går nok dette greit. De aller fleste drevprøver er riktig så trivelige timer i skogen! Regelverket er laget mest mulig ut i fra hvordan hunden jager fra naturens side, så for hunden er dette en naturlig oppgave.
Mange er litt redde for å stille hunden på drevprøver, for da kommer “sannheten” fram. Sannheten i gåseøyne, for enhver hund kan ha både en god og dårlig dag, forholdene kan være vanskelige, man kan være uheldig å ikke finne dyr, og så videre. Da er det bare å prøve på nytt igjen ved neste korsvei. Det er først etter 2-3-4 drevprøvestarter at det begynner å tegne seg et gjennomsnittlig bilde av hva bikkja er god for.
Dommeren har etter NKKs føringer plikt til å se etter det beste i bikkja. Man skal la hunden få sjansen til å vise hva den er god for, og dommer skal veilede hundefører. Det er viktig å huske at dommeren bedømmer hunden der og da, ikke ut i fra hva hunden har prestert tidligere. Hver drevprøve starter med andre ord med blanke ark. Begynner man å snakke om hvor flink bikkja var den og den gangen eller bruker å være, så vender dommeren det døve øret til.
Og husk:
Hunden er den samme gode bikkja di uansett hvordan det går, DEN vet jo ikke at det ligger en viss prestisje i akkurat dette slippet.
– – – – – – – – – – – –
Denne artikkelen er opprinnelig publisert på Jens Overvik sin hjemmeside www.jensovervik.net, og gjengitt med artikkelforfatterens tillatelse.