Rasestandard

UTTALELSE: Det er den perfekte assistenten for jegeren med pistol i territorier av moderat størrelse. Den raskeste av alle duftbassetene, seig, modig og litt sta. Det må, fra en tidlig alder, være vant til å adlyde; opplæringen innebærer vilje og straff, som han ikke vil bære nag for.

KORT HISTORISK SAMMENDRAG: Grand Basset Griffon Vendéen er avledet, som alle bassetter, fra hunder av overlegen størrelse, i dette tilfellet Grand Griffon. De første valgene ble gjort på slutten av 1800-tallet av Comte d'Elva som lette etter emner med «strake ben». Men det var Paul Dezamy som var det spesielt ansvarlig for å fikse typen. Han forsto det i for å fange en hare var det nødvendig med hunder av en viss størrelse. Han fikset den størrelsen er ca 43 cm. Brukes i dag først og fremst ved jakt med en pistol, den er i stand til å jakte på alt lodne vilt, fra kanin til vill Villsvin. Et team med Grand Bassets vant den femte utgaven av European Beger for hare.

HELHETSINNTRYKK: Litt langstrakt samlet har den rette forbein, strukturen til en basset, og må ikke ligne en liten brikett. Den er balansert og elegant.

ATFERD / TEMPERAMENT:
Oppførsel: Rask, godt stemt, en lidenskapelig jeger; modig, elsker brambær og skrubb.
Temperament: Litt sta, men likevel veloppdragen. Det er opp til mesteren å ta kommandoen.

HODE:
Skalle: Uten tyngde, konveks, langstrakt og ikke for bred, vel meislet under øynene. Oksipitalt bein godt utviklet.
Stopp: Frontinnrykk godt definert.
Nese: Fremtredende. Neseborene godt åpne. Svart og utviklet, bortsett fra for hvite og oransje frakker der en brun nese tåles.
Snuteparti: Firkantet ytterst, merkbart lengre enn hodeskallen, veldig lett konveks.
Lepper: Ganske hengende, dekker godt underkjeven og gir den foran snuten en firkantet profil. De er godt dekket med barter.
Kjever/tenner: Kjever sterkt utviklet, saksebitt.
Øyne: Av oval form, store, mørke, ikke hvite; vennlig og intelligent uttrykk. Konjunktiva må ikke være synlig.
Ører: Skinnet er smidig, smalt og fint, dekket med langt hår og ender i en langstrakt oval, godt vendt innover. Lavt sett, under øyet. De må kunne nå utover neseenden.

HALS: Lang, robust og godt muskuløs. Sterk ved oppsett. Uten dewlap.

KROPP: Virkelig som en basset, men unngår en overdreven lengde.
Rygg: Lang, bred og virkelig rett, aldri salrygget, og begynner å bue krysset med lenden; visner veldig litt stikker ut.
Lend: Solid, godt muskuløs, lett buet.
Bryst: Ganske bredt og godt nedslitt til albuenivå.
Ribbein: Avrundede, aldri flate eller sylindriske. Thorax litt mindre bred på albuenivå for å lette bevegelsen.
Underlinje og mage: Flanken er ganske full, magen aldri trukket opp. 

HALE: Tykk ved bunnen, gradvis avsmalnende, ansatt ganske høyt, båret sabel eller svakt buet, men aldri på ryggen eller bøyd på spissen. Ganske lang.

GENERELT UTSEENDE: Benstruktur utviklet, men mager. Det bør være forstått at beinkvalitet ikke er et spørsmål om volum, men om tetthet.

FORFORT: Generelt utseende: De skal være rette med en tykk underarm og et veldig lite definert, men veldig solid karpalledd (håndledd).
Skulder: Lang, ren og skrå.
Albue: Bør verken være for nær kroppen eller løs.
Underarm: Tykke, håndledd (carpus) skal aldri berøres.
Frembein: Sterke og stramme med harde pads og solide negler; flink pigmentering av puter og negler er ønskelig.

BAKPART:
Generelt utseende: Solid og godt rettet i kroppens akse. Hofte (Iliac crest): Tilsynelatende.
Lår: Kraftig muskuløs men ikke for avrundet, beinstruktur og artikulasjoner veldig solide.
Hase: Bred og vinklet, må aldri være rett. Sett fra bak, den skal ikke virke vendt utover eller innover.
Bakbein: Sterke og stramme med harde pads og solide negler; flink pigmentering av puter og negler er ønskelig.

GANG / BEVEGELSE : Hunden i aksjon skal gi inntrykk av motstand og letthet; bevegelsen må være fri og harmonisk.

HUD: Ganske tykk, ofte marmorert i de trefargede motivene. Nei dewlap.

Tradisjonelle navn: harefarge, ulvfarge, grevlingfarge eller vill villsvin farge.

FEIL: Enhver avvik fra de foregående punktene bør være anses som en feil og hvor alvorlig feilen skal være betraktet bør stå i nøyaktig forhold til graden og effekten på hundens helse og velferd.

 
Kropp:
• For lang eller for kort. Mangler harmoni.
• Overlinje utilstrekkelig fast.
• Skrå bakdel. 

Hale:
• Avviket akter.

Lemmer:
• Utilstrekkelig beinstruktur.
• Vinkelen er for rett.
• Hasene for nærme.
• Slakk i bror. 

Pels:
• Utilstrekkelig tett, fint hår.

Oppførsel:
• Engstelig motiv.

DISKVALIFISERENDE FEIL:
• Aggressiv eller for sjenert.
• Enhver hund som tydelig viser fysiske eller atferdsmessige abnormiteter.
• Mangel på type.
• Prognatisme (over- eller underskuddsmunn).
• Veggøye. Øyne i forskjellige farger (Heterochromia).
• Mangel på plass i brystregionen; ribbeina smalner ned mot nedre del.
• Kinky hale.
• Skjeve eller halvskjeve forbein
• Ullen pels.
• Selvfarget kåpe svart eller hvit.
• Viktig depigmentering.
• Størrelse utenfor standarden.
• Merkbar ugyldiggjørende feil. Anatomisk misdannelse.

NB:
• Hanndyr bør ha to tilsynelatende normale testikler fullt ut falt ned i pungen.
• Kun funksjonelt og klinisk friske hunder, med rasetypiske konformasjon skal brukes til avl.