Rapport fra spårprov i Sverige
I helgen var fire basseter og en strih. dachs en tur over grensen på spårprov i Sverige.
Grete og Kjell David Aase stilte med sine to petiter Heika og Flexi. Espen Myklebust kunne ikke være med, så petiten Kita ble ført av hans «strihårete» venn Svein Erik Tønnesen og så stilte undertegnede med BAN Nonskarets Biscuit. Her snakker vi om gode sporhunder som har prestert veldig bra på sporprøver i Norge. Likvel ble det flere runder med trening på det svenske sporet i forveien, bare for sikkerhets skyld. Selv om vi følte oss godt forberedt tror jeg samtlige var spente på hvordan dette skulle gå. Kanskje med unntak av Espen da, som hadde lagt opp sin egen taktikk denne gangen. Tenk å hyre en erfaren hundemann for å stille hunden i Sverige? Det er stilt spørsmål til om han overlot Kita til reiseleder Svein Erik fordi han stolte fullt og helt på hunden sin, eller om det var fordi han ikke turte annet enn å hyre inn en profesjonell fører :o)
Fredag 02. august møttes vi på Sukken camping i Ørje, til grilling og en veldig hyggelig sommerkveld. Hundene hadde for lengst vært hos veterinæren for en dose med makkekur og værmeldingen var god for prøvedagen, så alt skulle være klappet og klart. Nå var det siste sjans til å spørre Espens proff om regler og detaljer.
Lørdag morgen er vi tidlig oppe for å kjøre til møtestedet i Sverige. Selvsagt er det Espens proff som viser vei. Han har ordnet avtale med dommerne Jan-Eric og Leif. Det er rikelig med rådyr og en rev å se langs veien denne morgenen. Vanligvis er det en nytelse å se vilt. I dag vil jeg heller kalle observasjonene lakserende med tanke på risikoen for utfordringer med ferskspor i løypa. Uansett – vi kommer frem i god tid og ønskes velkommen av noen svært hyggelige og imøtekommende entusiaster hjemme hos Jan-Eric og hans fru. I tillegg er det med en elev og en aspirant. Etter hvert bærer det ut i skogen for å fullføre oppdraget. Sporene er lagt med god avstand fra hverandre langsetter en skogsvei. Svein Erik starter først med Kita for Espen. Dommeren Leif og aspiranten Bertil anviser boksen (25×25 meter) hvor sporstarten skal utredes. Jeg rekker bare å ta et par bilder før Kita resolutt trekker hele delegasjonen med seg og forsvinner mellom trærne. Det går ikke lenge før det smeller fra startpistolen og tilbake kommer tre smilende karer og en dyktig hund med skanken i kjeften. Det ser ut som at Espens taktikk er blitt til suksess, uten at resultatet er kunngjort ennå.
Samtidig er den rutinerte Grete lenger inne i terrenget og går med sine hunder for dommeren Jan-Eric og eleven Josefin. Derfra høres det skudd i det fjerne. Det virker altså som at det går bra der borte også. Vanligvis kan det være slik at av fem ekvipasjer så er det lett noen som ikke har dagen. Jeg må innrømme at jeg begynte å regne statistikk og tenke at det kunne være logisk om Biscuit og husse var den prosentandelen som ikke ville lykkes i dag. Hvordan kunne jeg være så dum å ikke leie inn en proff hundfører på Svensk spor slik Espen gjorde? Snart var det vår tur og bekymringene viser seg heldigvis å være grunnløse. Biscuit sporer godt og selvstending. Jeg går bakerst på lina og følger med. Hunden får lett tap i de lange oppholdene av blod. Hun er ikke vant med slepesporet ennå, men ringer istedet stort rundt tapet med en fin teknikk. Underveis påviser vi noen få bloddråper, uten at det har betydning for bedømmelsen i Sverige. På siste strekket blir det viltkjenning, men vi kommer oss gjennom det også. Skuddtesten mot slutten av sporet gjør henne bare mer ivrig siste biten til sporslutt. Jammen kom nykomlingene også til mål og dommeren later til å være fornøyd. Til slutt er det Svein Erik som går det siste sporet med dachsen Chi. Full kontroll selvfølgelig. Så bærer det tilbake til basen hos Jan-Eric for å vente på resultatene. Der venter allerede Grete og Kjell David med store smil og vifter med rosetter og diplomer for to førstepremier. Begge hundene har klart det med glans! Etter noe som føles som en evighet kommer endlig Leif og Bertil ut fra kontoret med sine kritikker. Det viser seg at alle fem hundene har oppnådd førstepremie og er innstilt til SVCH så snart det kan løses ut. Utrolig gøy at det gikk så bra med alle sammen.
Tilbake på Norsk side av grensen venter Randi og Per Gunnar Vidhammer på oss. De harogså tatt turen til Sukken mens de er på ferie i området. Dermed er vi oppe i seks personer og like mange basseter. Alt er duket for nok en trivelig kveld i godt selskap. med feiring av de gode resultatene.
Neste dag, søndagen, benyttet vi anledningen til å dra til Båstad utstillingen før turen gikk videre. Der var det flust med jakthunder og deriblant påmeldt 12 basseter av alle slag hvis jeg talte riktig. En veldig poulær utstilling som arrangeres for 45. gang i år. Også på utstillingen gjorde Grete det skarpt med Flexi som fikk Excellent.
Tusen takk, særlig til Svein Erik og den svenske prøvearrangøren for at vi fikk være med på dette!
Det ga virkelig mersmak.
Mvh
Tom