Intervju med Inna Johnsen

Hei!

Håper at jeg gjennom høsten får til å intervjue flere medlemmer av Norsk Bassetklubb – og nå passet det veldig fint å ta en prat med Inna Johnsen som med sin Frida av Solfjelltun ble nr 2 på Vegaprøven 🙂 🙂 GRATULERER!!
Inna`s første møte med  rasen Basset Artesien Normand var hunden Tussi i 2008.  Inna leste om Tussi i Basset Posten hvor det var ønsket nye eiere til hunden. De hadde da en Basset Hound fra før av. Tussi på 4 år da den kom til Inna og Thor.
Inna som er en dyktig handler stilte henne ut på en utstilling på Kongsvinger og ble BIR.
Tussi fikk 2 kull, og i siste kull beholdt Inna en valp, Frøya av Solfjelltun født i 2010 – hennes far Buzio De Bernice fra Holland var World Winner 2 ganger.
Inna og Thor startet kennelen Solfjelltun og i 2005 tok Inna jegerprøven og flere blodsporkurs da hun ønsket å drive frem hundene på både utstilling, jakt og spor.
Frøya av Solfjelltun var og er den meste kjente Norske BAN i utlandet da hun 2 ganger er World Winner i 2014 og 2016, Nordisk vinner, blodspor champion, jakt champion og Multi International Champion. Frøya hadde 4 valpekull. Også hun har startet på Vega prøven i 2012 og i 2013. Det er ingen tvil om at Inna virkelig er interessert i sine hunder og BAN rasen og får frem fantastiske prestasjoner. Inna forteller om flere avkom etter Tussi, veldig mange har flotte prestasjoner hos henne, ellers hos valpe kjøpere. Inna forteller også at hun har mistet en veldig lovende hund, hun hadde meldt opp til jaktprøve og var i skogen for å trene før prøven, hunden ble der bitt av huggorm og døde.
Hunden Inna startet med på Vega- prøven i år Loveofrida er virkelig en flott hund, kun 16 måneder gammel og så trygg og rolig. Hun flydde til og fra Vega og undertegnede reiste med samme fly hjem og fikk kosa masse med henne og jeg er mektig imponert over hunden. Hun hadde sine første jaktprøver på Vega, hun gikk en bevegelig prøve først og ble her innstilt til en 3 pr rå, og som sagt ble hun nummer 2 på ordinær prøven med 1 pr rå. Gratulerer!!!
Hunden har virkelig gjort det bra på utstilling tross sin unge alder, kan nevne at hun har vært på flere valpe show og flere nasjonale og internasjonale utstillinger og har tittelen Nordisk Vinner 2020 på NKK sin internasjonale utstilling i Bø i Telemark.
Historien startet med hunden Tussi – og tenk den hadde et barnebarn ved navn Nonskaret`s Billy på prøven i år som er innstilt til 1 pr hare på bevegelig prøve og 1 pr rå på ordinær. Eier av denne er Inge Rønning
Når jeg spør Inna om hva hun tenker om arrangementet på Vega har hun følgende å si: Vega jaktprøve arrangementet foregår i en usedvanlig vakker natur, og det er helt spesielt å få oppleve dette. Vi har besøkt Verdensarvsenteret som ble åpnet i 2019 av blant annet Kronprins Haakon. På Vega har vi kombinert både jaktprøve og kultur samt nydelige naturopplevelser. Jeg var på Vega en uke og gikk også Vega trappa på 1400 trinn og fikk se en fantastisk utsikt over Vegaøyan og verdensarvområde. Reiser jeg dit igjen frister det med mer luftige opplevelser som å klatre Ravnfloget Via Ferrata, eller få lov å være med ut å fiske – vil også forsøke meg på en lang spasertur til Guristraumen. Adrenalinet pumpet under drevprøven men ble avvekslet med en fin ro gitt av den fantastiske naturen. Å få muligheten til å være på Vega med venner, familiemedlemmer, hundene våre, basset- familien kan anbefales på det sterkeste til alle medlemmer og gjester fra utlandet ( når det blir lov igjen) Jeg må få lov å takke styret av klubben , og spesielt Hugo og Jens, samt Liv Arnhild og alle dommere som legger ned mye innsats og jobb for at Vegaprøve arrangementet ble en stor suksess med fantastiske opplevelser i vakre omgivelser for alle deltagere. Jeg vil tilbake til Vega , til de flotte gode menneskene, venner gamle som nye og til positive følelser på et vakkert sted.

Tusen takk for praten Inna, gleder meg til å følge med på deg og dine hunder i fremtiden.

( med forbehold om skrivefeil)

Mvh
Kari Anne Myrholmen

 

 

 

Reportasje fra Elverum 2019

Reportasje fra Elverum 2019

Når dette skrives, er de fleste kommet hjem etter en nok en fantastisk uke på Elverum.
Hyggelig var det at i år var det påfyll med mange nye basset venner, og da de fleste kom tidlig i uka fikk vi mye tid til og bli enda bedre kjent.
Trivelig at Kåre som lager våre flotte premier hadde tid til et par dager sammen med oss, og gav oss mulighet til og få kjøpe av hans produkter.
Ekstra spiss på uka er ungene som fra liten alder er med i gjenge og kommer tilbake som ungdom- gode barndomsminner dette!
Dressur og pelsstell- samlinger på kvelden med god mat og drikke lager god stemning og samhold.
På stand var det som vanlig mye kaffe og gode vafler som ble fortært sammen med en god basset prat.
Mange av klubbens flotte medlemmer kom på besøk, men jammen var det mange andre som er nysgjerrig på rasene våre. Derfor var det veldig kjekt i år at vi kunne presentere alle seks rasene her på Elverum.
Nye medlemmer ble kapret.
Stemningen økte mer og mer etterhvert som de flotte resultater kom tilbake fra ringene.
Vi gratulerer alle og særlig BIR og BIM vinnerene med resultatene.
Vi møtte fulltallig opp for og heie Terje Marstein med sin Ludde « frem for og kjempe om tittelen årets jakthund. Han nådde nesten helt opp, ble nr 2 Et fantastisk resultat av den unge hunden»
Søndag var det valpeshow hvor flere av Basset rasene var representert.
Gratulerer med flotte resultater til alle valpene.
I barn og hund hadde vi kun en representant og det var Mariell med sin Otto. De to vant i finalen. gratulerer med seieren og en flott handling.
Vi takker for i år, og gleder oss til å treffe dere alle igjen til neste år her på Elverum og prestøya. En stor takk til alle som bidro på stand. I mellomtiden må alle ha en flott jakthøst.
Til slutt vil vi sende en hilsen med god bedring fra Basset gjengen til Wenche Skogli som tilbringer dagene på sykehus.


Rapport fra spårprov i Sverige

Rapport fra spårprov i Sverige

I helgen var fire basseter og en strih. dachs en tur over grensen på spårprov i Sverige.

Grete og Kjell David Aase stilte med sine to petiter Heika og Flexi. Espen Myklebust kunne ikke være med, så petiten Kita ble ført av hans «strihårete» venn Svein Erik Tønnesen og så stilte undertegnede med BAN Nonskarets Biscuit. Her snakker vi om gode sporhunder som har prestert veldig bra på sporprøver i Norge. Likvel ble det flere runder med trening på det svenske sporet i forveien, bare for sikkerhets skyld. Selv om vi følte oss godt forberedt tror jeg samtlige var spente på hvordan dette skulle gå. Kanskje med unntak av Espen da, som hadde lagt opp sin egen taktikk denne gangen. Tenk å hyre en erfaren hundemann for å stille hunden i Sverige?  Det er stilt spørsmål til om han overlot Kita til reiseleder Svein Erik fordi han stolte fullt og helt på hunden sin, eller om det var fordi han ikke turte annet enn å hyre inn en profesjonell fører :o)

Fredag 02. august møttes vi på Sukken camping i Ørje, til grilling og en veldig hyggelig sommerkveld. Hundene hadde for lengst vært hos veterinæren for en dose med makkekur og værmeldingen var god for prøvedagen, så alt skulle være klappet og klart.  Nå var det siste sjans til å spørre Espens proff om regler og detaljer.

Lørdag morgen er vi tidlig oppe for å kjøre til møtestedet i Sverige. Selvsagt er det Espens proff som viser vei. Han har ordnet avtale med dommerne Jan-Eric og Leif. Det er rikelig med rådyr og en rev å se langs veien denne morgenen. Vanligvis er det en nytelse å se vilt. I dag vil jeg heller kalle observasjonene lakserende med tanke på risikoen for utfordringer med ferskspor i løypa. Uansett – vi kommer frem i god tid og ønskes velkommen av noen svært hyggelige og imøtekommende entusiaster hjemme hos Jan-Eric og hans fru. I tillegg er det med en elev og en aspirant. Etter hvert bærer det ut i skogen for å fullføre oppdraget. Sporene er lagt med god avstand fra hverandre langsetter en skogsvei. Svein Erik starter først med Kita for Espen. Dommeren Leif og aspiranten Bertil anviser boksen (25×25 meter) hvor sporstarten skal utredes. Jeg rekker bare å ta et par bilder før Kita resolutt trekker hele delegasjonen med seg og forsvinner mellom trærne. Det går ikke lenge før det smeller fra startpistolen og tilbake kommer tre smilende karer og en dyktig hund med skanken i kjeften. Det ser ut som at Espens taktikk er blitt til suksess, uten at resultatet er kunngjort ennå.

Samtidig er den rutinerte Grete lenger inne i terrenget og går med sine hunder for dommeren Jan-Eric og eleven Josefin. Derfra høres det skudd i det fjerne. Det virker altså som at det går bra der borte også. Vanligvis kan det være slik at av fem ekvipasjer så er det lett noen som ikke har dagen. Jeg må innrømme at jeg begynte å regne statistikk og tenke at det kunne være logisk om Biscuit og husse var den prosentandelen som ikke ville lykkes i dag. Hvordan kunne jeg være så dum å ikke leie inn en proff hundfører på Svensk spor slik Espen gjorde? Snart var det vår tur og bekymringene viser seg heldigvis å være grunnløse. Biscuit sporer godt og selvstending. Jeg går bakerst på lina og følger med. Hunden får lett tap i de lange oppholdene av blod. Hun er ikke vant med slepesporet ennå, men ringer istedet stort rundt tapet med en fin teknikk. Underveis påviser vi noen få bloddråper, uten at det har betydning for bedømmelsen i Sverige. På siste strekket blir det viltkjenning, men vi kommer oss gjennom det også. Skuddtesten mot slutten av sporet gjør henne bare mer ivrig siste biten til sporslutt. Jammen kom nykomlingene også til mål og dommeren later til å være fornøyd. Til slutt er det Svein Erik som går det siste sporet med dachsen Chi. Full kontroll selvfølgelig. Så bærer det tilbake til basen hos Jan-Eric for å vente på resultatene. Der venter allerede Grete og Kjell David med store smil og vifter med rosetter og diplomer for to førstepremier. Begge hundene har klart det med glans! Etter noe som føles som en evighet kommer endlig Leif og Bertil ut fra kontoret med sine kritikker. Det viser seg at alle fem hundene har oppnådd førstepremie og er innstilt til SVCH så snart det kan løses ut. Utrolig gøy at det gikk så bra med alle sammen.

Tilbake på Norsk side av grensen venter Randi og Per Gunnar Vidhammer på oss. De harogså tatt turen til Sukken mens de er på ferie i området. Dermed er vi oppe i seks personer og like mange basseter. Alt er duket for nok en trivelig kveld i godt selskap. med feiring av de gode resultatene.

Neste dag, søndagen, benyttet vi anledningen til å dra til Båstad utstillingen før turen gikk videre. Der var det flust med jakthunder og deriblant påmeldt 12 basseter av alle slag hvis jeg talte riktig. En veldig poulær utstilling som arrangeres for 45. gang i år. Også på utstillingen gjorde Grete det skarpt med Flexi som fikk Excellent.

Tusen takk, særlig til Svein Erik og den svenske prøvearrangøren for at vi fikk være med på dette!
Det ga virkelig mersmak.

Mvh
Tom